Jeg hadde tenkt

Rudolf Nilsen & Jon Arne Corell

Jeg hadde søkt deg lenge da du kom
For alltid vet jeg det når du er nær.
Og hadde tenkt å hilse lett og koldt
fordi jeg ennå har deg alt for kjær
Slik ville jeg forsvare meg med kulde.
Og også verge deg på samme vis.
Så alle våre nye drømmer skulle,
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt, men da du stanset.
med dette endelige gode smil.
Og disse fjerne smil jeg vet så mye om,
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate.
Et varsomt strøk , det lille kjærtegn vi
bestandig brukte i en folksom gate.
Den gang da ennå intet var forbi.

Til Toppen